”Jeg oppfører meg som en annen kvinne, samtidig som at jeg er meg selv som aldri før”
Tones øyne var blanke og store, pupillene utvidet, øyelokkene tunge. Hun hadde aldri ligget med en kunstner før, og nå lå hun på stuegulvet hans uten klær nedentil. ”Liker du Mingus?” Hun smilte og nikket, men hun ante ikke hva han snakket om. Mingus? Er det noe eksotisk mat, eller kanskje en ny type dop?” Han plugget sin slitte iPod Classic 30gb til aux-kabelen i steroanlegget og satte på ”Best of the Essential Years: Charles Mingus”. Han kunne ingen ting om jazz, han prøvde bare å møte hennes forventninger om hva det var å ligge med en kunstner. Han hadde drømt om å knulle Tone helt siden han så henne synge ”Hit the Road Jack” i Idol i 2005. Hun hadde blitt kåt og svimmel etter å ha sett han sitte høy og gråtende i grensen etter å ha blitt kastet ut fra Jaeger for å ha snortet cola i baren. Hun satt i en taxi sammen med Aksel, øyeblikket varte bare en to-tre sekunder, men hun rakk å legge merke til at det lange, tjafsete håret hans var klistret til kinnet. Han hadde store ringer under øynene og en sliten grå Slayer-tskjorte med store svetteringer under armene og på brystet. ”Huff, det der er Matias Faldbakken, faen som han ser ut, hakke sett han sia premieren på Oslo 31. August. Tristeste fuckings fyren jeg har møtt, kunstnere ass, skjønner meg ikke på den gjengen der.” Aksel rister sakte på hodet. Tone lurte på hvordan det ville vært å bli pult av en mer rocka fyr en Aksel, en trist kunstner med langt hår. Hun hadde nettop sett episoden av Sex og Singelliv der Carrie ligger med en jazzmusiker, og hadde veldig lyst til å prøve. Dette var nesten det samme. Og nå lå hun på stuegulvet hans, naken nedentil. Kun iført Aksels store grå Carhartt hettegenser med syntetisk ullfór. Det luktet fortsatt av Jean Paul Gaultier Homme og Gøteborgs Rapé. En bølge av dårlig samvittighet og skam skylte over henne ved minnet av Aksel, men dette ble omgjort til skrekkblandet fryd og kåthet da hun så bulen til Matias. Det så ut som at buksene var nær ved å ryke, som om hvert fiber i stoffet måtte anstrenge seg til sitt ytterste for å holde igjen Matias Faldbakkens dunkende lem.

”Vil du ha noe å drikke? Absinth, eller rødvin?” Leiligheten hans i Fastings Gate på Fagerborg var fin og gammel og med store vinduer og stabler av bøker, plater og tidsskrifter over alt. Hun sa ”Cognac” og han fant fant frem cognacglass og Hennessy fra sin Alvar Aalto-designede tralle han hadde arvet av sin far. Lyden av låten ”Eat That Chicken” gav ham en trang til å slikke henne. ”Drit i spriten. Jeg skal slikke deg.” Han prøvde å se likegyldig og mystisk ut når han sa det. Det funket. Tone ble våt. Han satte seg ned på knærne foran henne og dro henne mot seg og la hendene på hennes faste, runde bryster og begynte å forsiktig kysse innsiden av lårene hennes. Han syntes det luktet litt solarium. Kysset de ytterste kronbladene av hennes glatte rose, pulsen hennes steg. Han lot tungen gli sakte opp og ned, opp og ned, opp og ned, til hun grep tak i håret hans og presset han mot venusberget. Han sirklet rolig og selvsikkert rundt hennes rosenknopp, leppene hans omsluttet henne, og han slukte henne som man sluker en stor, saftig, moden fersken. Dannie Richmonds intense, jagende trommer og Mingus’ hylende stemme gjentok ”Eat that Chicken, eat that chicken, come on eat it, eat that chicken”. Dette gjorde Matias nærmest besatt, og stønnende førte han fingrene inn i venusgrotten hennes. Tone klynket og han kjente hun ble våtere. Han ble mer besluttsom, begynte å grynte og banne, grep sterkere tak om muggene hennes. ”Eat that chicken, come on eat it!!!” Han så for seg selv som en excorsist, og skrek at han skulle drive djevelen ut av henne. Hun spredte bena mer og skrek at han skulle knulle henne. Hun så nesten rusa ut, var rød i kinnene og de blanke, sorte øynene hennes skinte i stearinlyset. Han rev febrilsk av seg buksene og gikk inn i henne. Etter et par harde støt fikk hun han over på ryggen og begynte å ri han. Øynene hennes var blitt helt sorte, sorte som hai-øyne. Hun lo manisk og stønnet om hverandre. Matias skrek ”hold kjeft din gærne hore!”, noe som gjorde at hun lo enda mer manisk og begynte å skrike strofer fra ”Hit the road jack”. De slitte strofene blandet seg med kontrabassen og vokalen til Charles Mingus som nå nådde klimaks, og lyden ble til en atonal, kvalm sonisk smoothie. Plutselig dyttet hun han bort og stupte kråke og tok trompeten hans i munnen. Hun sugde han mens hun hele tiden lo og stirret på han med hai-øynene sine. Hun kløp brystvortene hans med de lange falske neglene sine, negler kjendisyndling og gladhomse Bobby Cat bare for en knapp time siden hadde prydet med regnbuer og hjerter. Hun kløp så han begynte å blø, og kastet henne bort og fikk henne over på alle fire. Med to striper av blod rennende nedover fra brystvortene begynte å han å knulle henne mens han holdt håret hennes som en cowboy holder i tømmene på en løpsk villhest. Svetten rant nedover den bleke, beinete kroppen hans. Han ropte ”hvordan føles det å bli pult av samtidskunstneren og forfatteren Matias Faldbakken!!??” Tone svarte med et hest stønn som kom fra dypt nede i brystet. Hun begynte å skjelve kraftig, og når Matias kjente at hun reagerte på brølingen hans ble støtene kraftigere og kraftigere, skjelvingen hennes mer og mer intens. Den svette rompa hennes klasket mot de tynne kunstner-hoftebena hans. Musikken var ferdig, og klaskingen laget et tomt ekko som blandet seg med gryntingen og Tones hese stønning. Plutselig trekker han seg ut, løper bak sofaen og tar frem et glass og kommer i det. Deretter skriver han ”TONE DAMLI AABERGE” på glasset med en sort sprittusj. Han hvisker i øret hennes mens hun ligger svett, utslitt og naken på gulvet: ”Dette glasset er kunst, og kunstverket heter AKSEL HENIE.