Hun gråt etter mer pikk, kulturjournalisten fra regionsavisen som dekket vår lille teatertrupps oppsetning. Vi er et rent amatørteater, men på ingen måte dårlig. Faktisk setter vi opp forestillinger på bestilling, som denne i en av landets kystbyer. Jeg vil ikke forteller hvor, siden det kan røpe vedkommende journalist identitet.

Stykket var en eksperimentell komedie, skrevet av meg. Jeg spilte selv i det, og er i tillegg truppens leder. Derfor blir det mitt lodd å ha med pressen å gjøre, når det er aktuelt. Og tro meg, det kan være ditt og datt – selv om amatørfanen sikrer oss litt snillere behandling enn teatere som driver på profesjonell og kommersiell basis. Men kulturjournalister er og blir en snobbete, noen ganger ufordragelig rase. Særlig de unge jentene. Med alt vettet og fullt oppnådd livs-klokskap før de er 23 kan det være en prøvelse å bli intervjuet av dem.

Denne var lik hopen. Kortklipt, og nesehøy så det holdt. Men i motsetning til de fleste av sine kvinnelige kolleger, var hun et skikkelig støkke. Hun satt der med notatblokken hvilende mot det korte skjørtet i storrutete tweed, nydelige lår og en lys truse som hun ga korte glimt av når hun flyttet på bena. En beige, semsket jakke med frynser skjulte ikke silikonbrystene som presset på. Jakken hadde brystslag, og forsvarlig kneppet med store, knallrøde knapper. Så vidt jeg kunne se hadde hun verken brystholder eller bluse eller noe annet under. Brystvortenes konturer kunne anes mot jakkebrystet.

Hun var faktisk så lekker at jeg fikk stå. Jeg er noe over tredve, men kåt som en sekstenåring. Kledd i vide sommerbukser oppga jeg straks forsøket på å skjule tilstanden. Det så ut som om jeg bar et telt foran.

Flaut? Vel… Litt kanskje, men vi kunstnere har et fortrinn i forhold til dere mer borgerlig anlagte. Vi har lov til å være sprø. Så jeg lot telt være telt, mens fotografen agerte akrobat på gulvet og fyrte av sine blitser mens brystvortene til journalisten avtegnet seg stadig tydeligere under jakken.

Hun ble blankere i øynene. Stemmen mer anstrengt, og hun tok et par kjappe åndedrag for mye som røpet hva hun tenkte på. Og det ble stadig vanskeligere for henne å være kjepphøy, tydeligvis. Hun gjorde seg ferdig, og spurte om jeg visste om baren på stedets eneste hotell var åpen.

Jeg ventet naturligvis et kvarters tid før jeg gikk dit. Litt finesse legger man ned før man legger ned damen. Hun satt der med en høy, rødfarget daquari med paraply og sugerør foran seg. Blokk og kulepenn lå på bardisken. Hun møtte blikket mitt da jeg dumpet ned på barkrakken ved siden av henne, og la leppene om sugerøret. Hun smilte så vidt idet hun sugde opp drikken.

De snørrhovne er like basale i sin tankegang som sine enklere utrustede medsøstre: Etter nye femten minutter var jeg allerede i ferd med å slikke meg vei nedover rumpesprekken hennes. Pikk vil de ha, og deilige vil de føle seg, både frøken von og frøken vaskehjelp.

Det hadde ikke bydd på problemer å få henne med på rommet. Jeg sa ganske enkelt til henne at jeg synes hun var deilig, og spurte om å få knulle henne. (En effektiv og tidsbesparende teknikk som virker i tre av ti tilfeller, tro meg.)

Hun var deilig. Helt rå. Struttende pupper, selv om de var kunstige. En fast, ørlitte grann for liten rumpe – og deilig runde hofter. Lårene var brune av sommersolen, faktisk helt opp i skrittet. Ingen bikinistriper. Jenta likte nok å være naken, med eller uten selskap.

Hun brukte kuken min som sugerør. Sugde skikkelig, som om det var en fancy drink posen min inneholdt, og ikke steinharde baller. Hun var utrolig proff i måten hun brukte tungen på, også. Lekte over hodet og skaftet. Lot tungespissen virvle mens hun tok for seg skaftet og dekket det hele med de ivrige kjærtegnende fra tungen. Hun brukte begge hendene i tillegg. Strøk og kilte kuken på de stedene tungen ikke befant seg – og la sine varme håndflater mot steinene og løftet på dem.

Å ligge på ryggen og kikke på at ens egen kuk forsvinner inn mellom en svært pen kvinnes lepper gjør noe med en. Man spruter nærmest øyeblikkelig.

Jeg gadd ikke varsle om det forestående utbruddet. Lukket bare øynene og nøt følelsen av sæden som flommet gjennom røret på vei fra pungen og ut i friheten – denne gang manifestert i form av en varm, sexy og ung munn.

Den hvite moroa rant over de Dior-røde leppene hennes, til tross for at hun svelget så godt hun kunne. Noen Linda Lovelace var hun ikke. Men etter at døren lukket seg bak henne da morgensolen kastet sine første stråler inn i rommet, veddet jeg min såre pikk på at hun var langt kåtere – og mye finere enn den fordums pornoskuespillerinnen.

Hun var heller ikke snørrhoven lenger. Bare hoven. Enten du tror meg eller ikke, så hadde hun grått og bedt om få den inn i seg.

Tilfreds dyttet jeg dyna bedre rundt meg, vel vitende om at det nytt kulturknull var i vente om noen timer. Blokken med notatene til intervjuet lå nemlig igjen på nattbordet…